Importør Farmen Maskin · Forhandler Røsholt Maskin
Skålharver, stubbkultivatorer og såmaskiner for redusert jordarbeiding og direktesåing, til en pris gården kan regne hjem. Laget av en polsk familiebedrift drevet av bønder, og levert med rådgivning og opplæring fra norske bønder som kjører redskapene selv.
Her ser du hvilke krav som kommer, hva norsk forskning sier om avling, diesel og tilskudd, og hvilke redskaper som passer jorda di.
Landbruket fremover
Regelverket på Østlandet krever allerede mer stubb over vinteren, og kravene er foreslått utvidet. Samtidig blir diesel og maskiner dyrere, gårdene større og høstene mer uforutsigbare. Redskap som gjør jobben grunt, raskt og i stubb er laget for denne hverdagen.
Krav
60 %
av arealet skal overvintre med stubb, gras, direktesådd fangvekst eller høstkorn i miljøkravsone 2 i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, og i Vestfold 36 38. Et felles 60 %-krav for hele Oslofjordens nedbørfelt skal utredes 40.
Tid
157 → 301 daa
Gjennomsnittlig kornareal per gård har nesten doblet seg siden 2000 45. Såing etter 20. april koster avling, ca. 15 % i midten av mai og 30 % i slutten av mai 44. Kapasitet i våronna er avling.
Erfaringer fra Danmark
Danske bønder har lagt om i stor skala, og resultatene er gode.
11 → 25 %
av jordbruksarealet i Danmark dyrkes uten plog. Andelen mer enn doblet seg fra 2016 til 2023, til 668 000 ha 50.
Lik avling
i høsthvete i et stort forsøk på vanlige gårder: 108 hkg/ha både med og uten plog. Etter fem år hadde redusert jordarbeiding best bunnlinje 51 52.
Halve tiden
til etablering hos 14 danske gårder som la om, og 1,5–3 liter mindre diesel per daa. Avlingene var i snitt uendret 53.
Lavere kostnad
SEGES beregner 400–900 danske kroner mer per hektar når avlingen holdes, fordi maskinkostnadene faller 54.
Dansk jord er gjennomgående lettere enn leira på Østlandet. Derfor viser vi også norske forsøk lenger ned på siden.
Husdyrgjødsel kan bare spres 1. mars–1. september i nedbørfeltet til Oslofjorden og Skagerrak. 43
CO2-avgiften på diesel øker fra 4,42 til 5,13 kr/l. Varslet bane er 6,66 kr/l i 2030. 42
RMP-potten øker med 255 mill. kr til 1,4 mrd. kr. Oslofjordpotten øker til 220 mill. kr. 41
Nye regionale miljøprogram for 2028–2032 skal være ferdige. Partene trekker fram redusert jordarbeiding og direktesåing som sentrale tiltak. 41
Utredning av et felles krav om 60 % redusert høstjordarbeiding i hele Oslofjordens nedbørfelt, med forslag til nye forskrifter innen 1. juli 2028. 40
«Foreslått» betyr at saken ennå ikke er vedtatt. Status er per oktober 2026.
Metodevelger
Velg vekst, jordart og erosjonsrisiko. Anbefalingen bygger på norske feltforsøk og NIBIOs gjennomgang av forskningen. De små tallene viser til kildelisten nederst på siden.
Anbefalt metode
Stiv leire er den jordarten der redusert jordarbeiding fungerer best. Høst- og vårharving ga avling på høyde med tradisjonell jordarbeiding 13.
Unngå bare vårharving i mye halm. Det ga ca. 10 % lavere avling, og direktesåing ga 15–30 % tap i mye halm 1. Kutt og spre halmen jevnt.
På større bruk gir sammenleggbare skålharver som FOX M og BTH kapasitet til å rekke høstharvingen. En stubbkultivator som RUNNER kan gå dypere når det er mye halm. Strip-till med SALVIS er et alternativ for direktesåing, men metoden er ikke prøvd i nordiske forsøk og bør testes på et skifte først.
Aktuelle Agro-Masz-maskiner
BTTrepunktsmontert skålharv, stiv ramme
FOX STrepunktsmontert skålharv, 3 m
FOX MTrepunktsmontert, hydraulisk sammenleggbar
BTHSammenleggbar, trepunktsmontert eller slepemodell
BTCTung trepunktsmontert skålharv
ATOSlepeskålharv med pakkevalse av dekk
AQUILA DRIVESlept pneumatisk såmaskin
CUTTERFrontmontert knivvalseRUNNERTre rader tinder, trepunktsmontert eller slepemodell
SALVISStrip-till såmaskinMaskinprogrammet
Her er modellene vi mener passer best på norske gårder. Trykk på en maskin for tekniske data, video og hva den passer til. Vekt og effektbehov varierer med utstyret.
Allrounder for stubb. Med 480 mm Faster-skåler kan den kjøre svært grunt, innenfor grensen for lett harving.
Pakkevalse av dekk (185/65R15). 3 m-versjonen bærer såmaskinen SN301, så du harver og sår i én overfart.
Arbeidsdybden justeres hydraulisk fra førerhuset. Med lang ramme kan den få knivvalse foran for halm og fangvekster.
Stor kapasitet for kornbruk med store arealer. 100 cm mellom skålradene gir god gjennomgang av halm.
Velg 85 eller 100 cm mellom skålradene. Slepemodellen avlaster traktoren på veien.
Kraftige 620 mm skåler for tung leire, mye halm og bryting av eng etter glyfosat.
Passer vanlige norske traktorer fra 80 hk og steinrik jord. For grunn stubbharving og vårharving.
Kan kjøre grunt med vingeskjær eller dypt med 50 mm spisser. Hydraulisk steinutløser for de mest steinete skiftene.
Blander halm godt inn. Kan kombineres med IKAR fronttank for gjødsel. Velg fjærbelastet steinutløser i steinrik jord.
Kultivator, pakkevalse av dekk og SN-såmaskin i én kombinasjon. Vårharving og såing i én overfart.
For store kornbruk og maskinlag. Skålrekka foran tindene gir god halmhåndtering.
Bryter plogsåle og pakkede sjikt. Forskningen anbefaler 30–35 cm, i tørr jord, og bare der pakking er påvist.
91 cm frihøyde under rammen. For større bruk med tung leire som trenger dyp løsning.
Svært grunn stubbharving for å få spillkorn og ugrasfrø til å spire. Kan gjentas mot kveke.
Sprer halmen jevnt og får spillkorn og ugrasfrø til å spire. Strigling om høsten kan regnes som jordarbeiding i tilskuddsreglene, så sjekk med landbrukskontoret først.
Kutter halm og fangvekster foran kultivatoren. Jevnere halm gjør såingen og ugrasbekjempelsen lettere.
Lufter enga og river ut mose og dødt gras. Med såaggregatet SP230 sår du inn nytt gras i glissen eng.
To rader 410 mm skåler skjærer gjennom grasmatta. Best til isåing der enga har bare flekker.
Gir frøet god jordkontakt etter isåing og jevner enga etter vinteren.
Klassisk såbedsharv for et jevnt og fast såbed, med pakkevalser bak.
Ny modell fra 2025. Beregnet på både lett og tyngre jord.
Lager såbed og sår med SN301 i samme overfart. Godt valg for engfornying etter skålharving.
Skålharv og SN-såmaskin i ett. Sår direkte i stubb eller etter lett harving.
Tank på 800–1 150 liter og 12,5 eller 15 cm radavstand. Passer på AT, ATO, ANA, ANT og RUNO SN.
343 mm dobbelskivede skållabber med 330 mm dybdehjul. Velg DISC for redusert jordarbeiding eller ACTIVE med rotorharv der jorda trenger mer bearbeiding.
Tank på 2 800 liter. F-versjonen har 3 250 liter delt mellom frø og gjødsel. Skålrekka og pakkevalsen foran skållabbene gjør at den sår godt i stubb.
Løsner jorda i striper og sår i samme overfart. Vi har ikke funnet nordiske avlingsforsøk med strip-till, så vi anbefaler utprøving på egen gård først.
PakkevalserRørvalse, tannpakker, ringvalser, gummipakker og flere. Se hvilken vals som passer jorda di → Arbeidsdybde for Agro-Masz-maskiner i cm, tegnet mot jordprofilet. Mørk del = oppgitt arbeidsområde, lys del = fra overflaten.
Avling og økonomi
Norske forsøk over mer enn 35 år, på Apelsvoll, Ås og Kvithamar, viser at jordarten avgjør. På leire og morene gir redusert jordarbeiding like god eller nesten like god avling som tradisjonell jordarbeiding med plog. Tilskudd og spart diesel kommer i tillegg.
95–96 % av avlingen på morene over nesten 30 år, med omtrent halvparten av dieselen. I tørre år ga redusert jordarbeiding mer avling enn pløying.
full avling med bare harving på leirjord på Ås, over ti år. Det var direktesåing, ikke harving, som kostet avling på den tunge jorda.
Seehusen mfl. 2014 4
Redusert jordarbeiding ga bedre avling enn tradisjonell jordarbeiding på leire, like god på lettleire og svakere på silt. Start på leirskiftene.
Seehusen mfl. 2017 3
På stiv leire kostet halm som ble liggende i strengen ca. 10 % avling med bare vårharving, og 15–30 % med direktesåing. Kutt og spre halmen jevnt, så unngår du tapet.
NIBIO POP 2015 1
Én overkjøring med tung gjødselvogn kostet 63–100 % av avlingen på upløyd leirjord, mot 23–28 % på pløyd. Uten plog betyr lavt marktrykk ekstra mye.
Seehusen mfl. 2014 4
for direktesådd høstkorn i Øst, og 40–400 kr/daa for ingen høstarbeiding, avhengig av region, erosjonsklasse og område (foreløpige 2026-satser).
Statsforvalteren 17. Satser for alle regioner
Svenske forsøk viste om lag dobbelt så mye flerårig ugras med redusert jordarbeiding. Grunn stubbharving flere ganger svekker kveka, og vekstskifte gjør at ugraset ikke blir resistent 1 8.
Kjøring i for fuktig jord om våren ga lavere avling helt til høsten, mens ekstra overkjøringer betydde lite 10. Vent på laglig jord.
Halmrester på overflaten gir mer smittestoff av fusarium i havre. Høstharving ga mindre smitte enn bare vårharving 9. Kutt og spre halmen jevnt, og bruk vekstskifte.
Kapasitet og diesel
Nordiske målinger og kalkyler viser samme mønster: redusert jordarbeiding bruker omtrent halvparten så mye diesel som pløying med harving, og direktesåing 60–80 % mindre. Arbeidstiden faller like mye. Gevinsten er størst på stiv leire.
Diesel til jordarbeiding og såing, l/daa per sesong
Diesel (l/daa) og arbeidstid (timer/daa) for hele etableringen, svenske kalkyler
| Jord | Med pløying | Skålharv ×2 | Grunn harv | Direktesåing |
|---|---|---|---|---|
| Lett jord (5 % leire) | 2,9 l 0,15 t | 2,4 l 0,12 t | 1,9 l 0,09 t | – |
| Middels leire (20 %) | 3,9 l 0,18 t | 2,6 l 0,12 t | 2,2 l 0,09 t | 1,3 l 0,05 t |
| Stiv leire (50 %) | 5,9 l 0,24 t | 3,6 l 0,15 t | 2,9 l 0,10 t | 1,5 l 0,05 t |
| Operasjon | Forhold | Kapasitet daa/t | Diesel l/daa | Type |
|---|---|---|---|---|
| Pløying, 3-skjærs vendeplog | 100 hk, lettdrevet jord uten stein | 5–7 | ca. 3 (rådgivning) | Rådgivning 15 |
| Skålharv 3 m | Dansk normtall | ca. 20 | – | Normtall 35 |
| Skålharv 4 m, engfornying | 100 hk, tre overfarter totalt | 8–9 | «et par liter» totalt | Rådgivning 15 |
| Stubbkultivator 6 m, 10 cm | 8–11 km/t, middels jord | 48–66 | 0,4–0,5 | Målt 32 |
| Stubbkultivator 6 m, 20 cm | Samme redskap, dobbel dybde | 44–60 | 1,0–1,3 | Målt 32 |
| Grunn stubbharv 12 m, 5–8 cm | 9–10 km/t, stiv jord | 108–120 | 0,4–0,6 | Målt 32 |
| Stubbharving | Romerike, leirjord | – | 0,97 | Målt 29 |
| Såing / direktesåing | Hedmark og Romerike | – | 0,6–0,8 | Målt 29 |
Kapasiteten er uten vendinger og fylling. Danske tall er målt på større traktorer enn det som er vanlig i Norge.
Hver ekstra centimeter koster 0,1–0,14 l/daa 34. Fra 10 til 20 cm tredobles forbruket med samme kultivator, og en dyp overfart på 20–25 cm bruker like mye som grunn pløying 32. Kjør så grunt som jobben krever.
Kornproduksjon
Den viktigste beslutningen tas rett etter tresking: skal stubben stå til våren, eller skal den harves lett? Svaret avhenger av jordart, erosjonsklasse og ugrastrykk.
August–september
Kutt og spre halmen jevnt. På stiv leire med lav erosjonsrisiko kan lett høstharving (≤ 10 cm, minst 30 % rester igjen) gi bedre avling enn bare vårharving 1.
BT · FOX S · ATO · APN · BM · CUTTER
Oktober–mars
Ingen jordarbeiding før 1. mars gir 45–220 kr/daa i RMP-tilskudd i Øst, høyest i erosjonsklasse 3–4 17. Vårharving etter 1. mars er tillatt.
Ingen maskin. Det er poenget.
April–mai
Vent på laglig jord. Tidlig kjøring i fuktig jord kan gi avlingstap hele sesongen 10. Hold marktrykket lavt, særlig uten høstarbeiding 4.
APN · APR · RUNNER · AU · TERRAX
Mai / september
Kombinasjoner som harver og sår i samme overfart sparer kjøring. Direktesådd høstkorn gir høyest RMP-sats 17.
ATO + SN301 · ANT + SN301 · RUNO SN · AQUILA
Lett høstharving + vårharving, eller direktesådd høstkorn
Beste jordart for redusert jordarbeiding. Unngå bare vårharving i mye halm (ca. ÷ 10 %). Direktesåing kostet 15–30 % i mye halm 1.
BT · FOX · BTC · ATO + SN301 · AQUILA DRIVE
Vårharving
Ligger ofte i høy erosjonsklasse, og da gir stubb over vinteren den høyeste tilskuddssatsen 17. Vårharving holder avlingen godt 3.
APN · BT · TERRAX · AQUILA
Grunn vårharving, med forsiktighet
Den mest krevende jordarten. Redusert jordarbeiding ga lavere avling og mer tunrapp, og silt blir lett vannmettet 1 3. Prøv på ett skifte først.
APN · AU · ANA + SN301
Vårharving
95–96 % av avlingen over tid, sammenlignet med tradisjonell jordarbeiding. Steinrik jord krever fjærbelastet eller hydraulisk steinutløser 2.
APN · APR · RUNNER (fjær) · RUNO SN
Vårharving, med forsiktighet
Sandig lettleire i Trøndelag ga ca. 81 % av avlingen med redusert jordarbeiding. Regn på om tilskuddet dekker tapet 5.
APN · AU · SN 301
Grovfôr og eng
Enga fornyes for å få tilbake avlingspotensial og fôrkvalitet. Valget av metode avhenger først og fremst av hvor tett den gamle enga er, og om det er kveke i den.
NIBIOs gjennomgang av norske forsøk fra 1992 til 2018 er klar: isåing i tett eng gir sjelden effekt, fordi gammelt gras konkurrerer ut de nye plantene. I glissen eng med bare flekker fungerer isåing godt og er billig 13.
For full fornying bryter du enga med tung skålharv etter glyfosat. Det går raskt, 8–9 daa i timen, og passer også på grunnlendt og steinrik jord. Er det kveke i enga, må sprøytingen være grundig 15.
Glissen eng: isåing med GRASS HD eller GRASS og SP230, deretter tromling.
Tett eng uten kveke: glyfosat ved 12–15 cm gjenvekst, tung skålharv, såbed og såing.
Tett eng med kveke: grundig glyfosatbehandling før skålharven, deretter såbed og såing.
| Metode | Maskinkostnad | Tid | Mot kveke | Passer best | Agro-Masz |
|---|---|---|---|---|---|
| Skålharv | – | 8–9 daa/t | Krever sprøyting | Grunnlendt og steinrik jord, rask fornying | BTC · FOX S + ANA / SN301 |
| Fres med såaggregat | ca. 490 kr/daa | 0,62 t/daa | Svak | Sand, myr og torvjord | Ikke i programmet |
| Isåing med ugrasharv | ca. 370 kr/daa | 0,52 t/daa | Ingen | Glissen eng med vinterskader | GRASS · GRASS HD + SP230 |
Maskinkostnaden er jordarbeiding, såing og tromling, med traktor, diesel og arbeid inkludert. Tallene er fra NLRs kalkyle for fornying av 60 daa eng per år (Torp & Henriksen 2024) 14. NLR har ikke regnet på skålharv. Kapasitet og kvekeeffekt: NLR Østlandet 15.
Regionalt miljøtilskudd (RMP) 2026
Regionalt miljøtilskudd (RMP) betaler deg for å la stubben stå over vinteren eller så høstkorn direkte. Statsforvalteren i hver region setter satsene. Satsene for 2026 er foreløpige fram til utbetalingen vinteren 2027, og søknadsfristen er 15. oktober. Erosjonsklassen for hvert skifte finner du i NIBIO Gårdskart.
| Region | Ingen jordarbeiding om høsten, per erosjonsklasse | Direktesådd høstkorn | Lett harving + høstsåing | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kl. 1 | Kl. 2 | Kl. 3 | Kl. 4 | |||
| Østfold, Buskerud, Oslo og Akershusdråg gir høyere sats | 125 / 45 | 125 / 45 | 220 / 90 | 220 / 90 | 300 / – | 150 / – |
| Vestfold og Telemark | 100 / 40 | 125 / 60 | 180 / 100 | 210 / 120 | 260 / 150 | 200 / 90 |
| Innlandetdråg gir høyere sats | 180 / 130 | 235 / 185 | 290 / 240 | 345 / 295 | 150 / 120 | 120 / 90 |
| Agder | 190 / 130 | 190 / 130 | 190 / 130 | 190 / 130 | — | — |
| Møre og Romsdal | 400 / – | 400 / – | 400 / – | 400 / – | — | — |
| Trøndelagdråg gir høyere sats | 116 / 83 | 140 / 110 | 292 / 270 | 347 / 325 | 270 | 165 |
| Rogaland, Vestland, Nordland, Troms og Finnmark | Ingen tilskudd for jordarbeiding i 2026 | |||||
Kr/daa. «125 / 45» = prioritert område / øvrige områder. «300 / –» = gis bare i prioriterte områder. Ett tall = samme sats overalt.
Med dråg: klasse 1 125 / 45, klasse 2 220 / 90 kr/daa.
Prioritert område: Areal under marin grense.
Tillegg for flomutsatt areal 145/90 kr/daa. Direktesåing og lett harving gis bare under marin grense og kan ikke kombineres med ingen høstarbeiding på samme areal. En såmaskin med jordbearbeidende redskap regnes som lett harving.
Foreløpige satser 2026. Kilde 17
Prioritert område: Areal under marin grense.
Satsene ble økt i juni 2026; eldre tall i veiledningsheftet gjelder ikke. Tillegg for flomutsatt areal 50/25 kr/daa. Regionalt miljøkrav: klasse 3–4 skal ikke høstarbeides, og i dråg med stubb er bare direktesåing tillatt. Direktesåing må skje uten såmaskinens jordbearbeidende redskap.
Foreløpige satser 2026. Kilde 18
Med dråg: klasse 1 210 / 160, klasse 2 265 / 215 kr/daa.
Prioritert område: Fastsatt i forskriften og satt automatisk i søknadssystemet.
Egen, høyere sats for dråg. Ingen halmbrenning høst eller vår. Jordarbeider du likevel om høsten, må du melde fra til landbrukskontoret.
Foreløpige satser 2026. Kilde 22
Prioritert område: Nedbørfelt med moderat eller dårligere vanntilstand påvirket av jordbruk (agderkart.no/rmpavrenning).
Samme sats for alle erosjonsklasser, også areal uten erosjonsklasse. Ingen tiltak for direktesåing eller lett harving. Ingen maksimalgrense per foretak.
Foreløpige satser 2026. Kilde 23
Ingen egne tiltak for jordarbeiding. Nærmeste er Miljøavtale trinn 1 med 300 kr/daa på alt korn-, potet- og grønnsaksareal. Den krever blant annet ingen jordarbeiding før 15. februar, delt gjødsling, gjødslingsplan og minst ett tiltak som kantsone, grasdekt vannvei eller fangvekst. Fangvekst sådd etter høsting gir 400 kr/daa.
Foreløpige satser 2026. Kilde 24
Ingen tiltak for jordarbeiding i RMP 2026.
Foreløpige satser 2026. Kilde 25
Prioritert område: Erosjonsutsatt areal i nedbørfeltene til Surna, Driva og Rauma.
Samme sats for alle erosjonsklasser, men bare i de prioriterte nedbørfeltene. Gjelder korn, olje- og belgvekster, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôr.
Foreløpige satser 2026. Kilde 26
Med dråg: klasse 1 154 / 121, klasse 2 210 / 180 kr/daa.
Prioritert område: Vises i eStil-RMP og på kart.gislink.no.
Egen sats for dråg. Gjelder korn, oljevekster, erter, karve, grønngjødsling og grønnfôr, ikke eng, gjenlegg, korn med gjenlegg eller radkulturer. Direktesåing og lett harving kan ikke kombineres med ingen høstarbeiding på samme areal.
Foreløpige satser 2026. Kilde 19
Ingen tiltak for jordarbeiding i RMP 2026.
Foreløpige satser 2026. Kilde 27
Ingen tiltak for jordarbeiding i RMP 2026.
Foreløpige satser 2026. Kilde 28
Video
Videoene åpnes på YouTube. Vi bygger dem ikke inn, så siden laster raskt og setter ingen informasjonskapsler.
1:25
3:54
6:32
2:00
3:04
3:31
2:00
4:18
2:41
1:15
4:00Dokumentasjon
Alle tall på siden kommer fra kildene under: forskningsartikler, rapporter fra NIBIO, fagstoff fra NLR, regelverk og produsentens tekniske data.
Om oss
Det er bønder i alle ledd, fra fabrikken i Polen til gården din. Alle maskiner leveres med rådgivning og opplæring fra aktive bønder som kjenner både redskapene og traktorene.
Produsent
Polsk familiebedrift drevet av bønder. Har laget jordarbeidingsredskap siden 2006, med egen konstruksjon, herding, sveising og lakkering i Strzelce Małe.
Importør
Henter maskinene til Norge, velger ut modellene som passer norske forhold og sørger for deler og dokumentasjon.
Forhandler
Selger, leverer og følger opp maskinene. Her får du demo, pris og service.
Agro-Masz gjør det meste selv på fabrikken, fra konstruksjon og laserskjæring til herding, sveising og lakkering 21. Det gir robuste redskaper til en pris en vanlig norsk gård har råd til. Du trenger ikke kjøpe dyrt stål fra Sverige eller Tyskland for å få jobben gjort.
Vi hjelper deg å velge redskap etter jordarten og traktoren din. Ta kontakt for pris, demo og levering.
